Kunnskap i handling                                                                                                                                                                                            Tilbake  

 

Prosjektbeskrivelse utarbeidet av høyskolelektor Inger Beate Larsen og høyskolelektor Anders J.W.Anderssen, Høgskolen i Agder.           

                                                                                                                                  

Kunnskap i handling er et prosjekt tilknyttet videreutdanning i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Agder (HiA). Prosjektet har til hensikt å organisere praksisrelaterte studier på en ny måte. I samarbeid med Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Mental Helse og Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri i Aust Agder, starter videreutdanningen et samtaletilbud innen psykisk helsearbeid som organiseres gjennom de frivillige organisasjonene. Samtaletilbudet gies til enkeltpersoner, par, familier eller nettverk som har behov for noen å snakke med. Det gis også tilbud om gruppesamtaler knyttet til bestemte temaer. Hjelpetrengende, studenter og lærere skal sammen arbeide med kunnskapsutvikling innen psykisk helsearbeid og dokumenterer dette i student- og/eller forskningsrapporter. Slik sett bidrar prosjektet til å utvikle psykisk helsearbeid som fag samtidig som mennesker får hjelp. Prosjektet bidrar også til å utvikle nye pedagogiske metoder innen klinisk virksomhet.

Prosjektansvarlige er høyskolelektor Inger Beate Larsen og høyskolelektor Anders Andersen, Høgskolen i Agder.

 

Problemstillinger

·       Hvilke prinsipper er vesentlige for at pasienter opplever å få hjelp?

·       Hvilke prinsipper er vesentlige for at  studenter opplever en meningsfull og lærerik praksis?

·       På hvilken måte kan samarbeid mellom brukerorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner bidra til å utvikle psykisk helsearbeid?

·       På hvilken måte kan  kontinuerlige praksisrelaterte studier i psykisk helsearbeid bidra til viktig kunnskap om forståelse, beskrivelse, forebygging og behandling i samarbeid med mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende?

 

Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet

Prosjektet har i hovedsak tre vinklinger – ett på klinisk virksomhet innen psykisk helsearbeid,  ett på pedagogiske metoder innen videreutdanningen i psykisk helsearbeid og et på forskning og kunnskapsutvikling i nært samarbeid med brukerorganisasjoner.

 

I forhold til klinisk virksomhet vektlegger St. meld. Nr. 25 (1996 – 1997) ”Åpenhet og helhet” og St. prp. Nr. 63 (1997 – 1998) ”Opptrappingsplanen for psykisk helse” behovet for nye, desentraliserte tilbud innen  psykisk helsevern, og oppfordrer til nytenkning. Planene fastslår at mange lidende mennesker ikke får det tilbudet de ønsker og har bruk for.

 

Når det gjelder pedagogiske metoder påpeker  St. meld. Nr. 27 (2000-2001) , ”Kvalitetsreformen”, utdanningsreformenes endringspotensiale. Vi kan lese at

”reformene må forholde seg til de endringene som skjer i samfunnet, men ikke innebære passive tilpasninger. Tvert imot, kunnskapspolitikken er med på å bestemme samfunnsutviklingen. Valgene vi gjør i kunnskapspolitikken, er en konsekvens av hvilke visjoner vi har for samfunnet.”

 

En refleksjon i forhold til disse planene handler om at psykisk helsevern står overfor utfordringer hvor endring av etablerte systemer synes ønskelig, samtidig som ulike utdanninger aktivt skal bidra til slike endringer. Dette sammenfaller med prosjektets visjoner.

 

Kunnskap i handling skal med dette utgangspunkt etablere en ny og annerledes organisering av praksisrelaterte studier. Studenter på videreutdanningen i psykisk helsearbeid skal gi mennesker som opplever å trenge hjelp ulike former for samtaletilbud. Praksis skal ikke lenger betraktes adskilt fra de teoretiske studiene, men inngå som en integrert del gjennom hele studieforløpet.

 

Videreutdanningen i psykisk helsearbeid ved HiA er et studium hvor hensikten er å utvide studentenes handlingskompetanser på bakgrunn av personlige, praktiske og teoretiske refleksjoner. Studiet skal med andre ord stimulere studenter til å bli dyktige praktikere som utøver moralsk forsvarlige handlinger i møte med mennesker som strever med livene sine.  Vi ser her at dette kan kombineres med å tilby mennesker hjelp dersom de ønsker det. Vi ser også at lærerne får nærhet til praktiske og konkrete problemstillinger som veiledere for studenter og hjelptrengende i nært samarbeid med brukerorganisasjonene. Kunnskap i handling overskrider skillene mellom høgskolen som teoretisk læringsarena og psykiatritjenesten som praktisk arena. En slik organisering vil resultere i en mer klinisk orientert teoriundervisning og en mer teoretisk rettet klinisk praksis. Dette muliggjør en integrasjon av relevant forskning og studentprosjekter i tilknytning til direkte klientarbeid, konsultasjon, veiledning og undervisning. Slik sett utnyttes erfaringskunnskapen videreutdanningsstudenter og brukere allerede er i besittelse av i et gjensidig forpliktende fellesskap. Tanken er at en forsvarlig praksis best sikres når mennesker som trenger hjelp samarbeider i planleggings- og evalueringsprosesser.

 

 

Målsetting

Prosjektet Kunnskap i handling skal:

-        organisere et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mental Helse og Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri og Høgskolen i Agder, hvor brukerorganisasjonene er lokalisert i Aust Agder.

-        Styrke brukerorganisasjonene innen området.

-        bidra til kompetanseoppbygging innen psykisk helsearbeid og pedagogisk virksomhet.

-        være en arena for kunnskapsutvikling hvor både klienter, studenter, lærere og representanter for brukerorganisasjonene er likeverdige bidragsytere.

-        være et alternativ eller supplement til dagens etablerte psykiatritilbud hvor psykisk helsearbeid settes i fokus.

-        bidra til å innholdsbestemme begrepet psykisk helsearbeid.

-        være et frivillig lavterskeltilbud til klienter og/eller pårørende som opplever å ha behov for hjelp.

-        kunne inngå som en del av et planlagt masterstudium i psykisk helsearbeid ved HiA med oppstart i 2004.

-        bidra til at  forskning, klinikk og praksisrelaterte studier går hånd i hånd.

 

De ulike aktører

·       Hjelptrengende: De som på en eller annen måte opplever å trenge hjelp. Det kan dreie seg om enkeltpersoner, par, pårørende eller andre med nære relasjoner til mennesker med psykiske lidelser.

·       Studenter: Studenter på videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Studentene har i hovedsak en tre-årig høgskoleutdanning i helse- eller sosialfag. Det vil si at de er fysioterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger, sykepleiere, vernepleiere eller ergoterapeuter. 

·       Lærere: Lærere tilknyttet videreutdanningen i psykisk helsearbeid. For  tiden er det fem lærere med bakgrunn som psykiatriske sykepleiere, psykolog og lege/antropolog.

·       Brukerorganisasjoner: Frivillige organisasjoner som direkte eller indirekte arbeider med fokus på psykisk helse eller lidelse.

 

Idegrunnlag

Prosjektet tar utgangspunkt i psykisk helsearbeid som en klinisk virksomhet og videreutdanningen som en pedagogisk arena. Det kliniske og pedagogiske idegrunnlaget bygger på en humanistisk og samfunnsmessig grunn. Dette bidrar til at klienter, studenter, lærere og representanter for brukerorganisasjonene får anledning til å arbeide slik at terapeutisk og pedagogisk arbeid, kunnskapsutvikling og forskning kan betraktes i meningsfulle og helhetlige sammenhenger.

 

Psykisk helsearbeid som klinisk virksomhet er inspirert av narrative tradisjoner med vekt på fortellinger, språkteori og løsningsorientert terapi, hvor dialog og reflekterende prosesser blir bærende prinsipper. (Andersen 1996, Goolishian 1992 og Seikkula 2000). Ideen er at klientene og deres brukerorganisasjoner, i nært samarbeid med studenter og lærere kan bidra til å  utvikle en moralsk forsvarlig praksis tilpasset brukernes ulike behov.

 

Videreutdanningen som pedagogisk arena er inspirert av Bengt Molanders (1998) bok, Kunnskap i handling. Molander så vel som Dyhste (2003) er talsmenn for en pedagogisk virksomhet med tett forankring i det kliniske felt. De ønsker å oppheve skillet mellom teori og praksis. Dette skjer ved at klinisk praksis integreres som en del av det totale utdanningstilbudet. Ved å sette direkte fokus på studentenes relasjons- samhandlings- og handlingskompetanse (Rammeplanen for Videreutdanningen i Psykisk Helsearbeid) i den kliniske virksomhet, bidrar man til å skape en ansvarlig praksis.   

 

Kontaktetablering og behovsundersøkelse

For å undersøke om studenter og lærere på videreutdanningen hadde muligheter for å komme i kontakt med mennesker som opplever å trenge hjelp gikk vi veien om ulike brukerorganisasjonene. Vi har hatt møter med Laila Nygård i Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Monica Lyberg i Mental Helse og Sigrid Søisdal i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri. Alle er lokallag med tilholdssted i Arendal. Organisasjonene ønsket å inngå et samarbeid med Høgskolen i Agder.

 

Lyberg forteller at hun jevnlig får telefoner til lokalkontoret fra mennesker som trenger noen å snakke med. Videre sier hun at Mental Helses landsdekkende kontakttelefon i Skien også har henvendelser fra mennesker fra vårt distrikt. Samtaletilbudet fra Høgskolen kan her videreformidles til aktuelle brukere via lokallaget. I tillegg forteller hun at hun selv driver en samtalegruppe hvor hun gjerne vil samarbeide med videreutdanningsstudenter.

 

Nygård sier at hun for tiden har mange henvendelser fra pårørende til aldersdemente, og vil anse gruppesamtaler med disse pårørende som et godt forebyggende tiltak. Hun nevner også muligheten for å iverksette sorggrupper. Hun er villig til å informere om tilbudet og organisere grupper.

 

Søyland  forteller om behovet for gruppesamtaler med pårørende til psykisk lidende mennesker. Hun er også villig til å informere om tilbudet og organisere en gruppe.

 

Praktisk gjennomføring

Vi har allerede argumentert for behovet for et samtaletilbud i samarbeid med brukerorganisasjonene. Videre konkretiseres hvem  hjelpen er ment for, hvilke former for hjelp som tilbys og hvordan dette skal gjennomføres. Tilbudet gjennomføres i første omgang som et avgrenset pilotprosjekt.

 

Hvem er hjelpen ment for?

Hjelpen er ment for alle som på en eller annen måte strever med livene sine. Tilbudet kan betraktes som et supplement til de som allerede er i et etablert behandlingssystem, eller det kan betraktes som et frittstående tilbud.

 

Samtaletilbudene

Utgangspunktet for samtaletilbudene er menneskenes egne ønsker om hva som best kan være til hjelp. Dette innebære fleksible ordninger hvor tilbudet tilpasses den situasjonen de hjelptrengende er i. Avhengig av situasjonen vil alt fra individualsamtaler, parsamtaler, nettverksmøter eller temagrupper være aktuelle.

 

Sted for dialog – et pilotprosjekt

Sted for dialog er et pilotprosjekt som starter høsten 2003, og avsluttes samme semester. Fire studenter fra Aust Agder deltar sammen med to lærere og aktuelle brukerorganisasjoner. Det er utarbeidet en informasjonsbrosjyre om hvem tilbudet er ment for, hvordan man får kontakt, samt tilbudets innhold.  Informasjonsbrosjyren finner du her.

 

Studentene på videreutdanningen i psykisk helsearbeid  tilbyr som nevnt individualsamtaler, par- og familiesamtaler, nettverksamtaler og gruppesamtaler. Den enkelte student har 300 timer til disposisjon. Gruppesamtalene tar utgangspunkt i følgende temagrupper:

  1. Gruppesamtale med pårørende til aldersdemente (Organiseres av Nasjonalforeningen for folkehelsen).
  2. Sorggruppe (Organiseres av Nasjonalforeningen for folkehelsen)
  3. Gruppesamtale med pårørende til psykisk lidende mennesker (Organiseres av Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri).
  4. Samtalegruppe med medlemmer av Mental Helse (Er allerede organisert av Mental Helse)

Gruppene vil samles til sammen 10 ganger a 2 timer. To studenter deltar i gruppe 1 og 2. De to andre i gruppe 3 og 4. En lærer deltar ved gruppenes oppstart og avslutning.

 

Når det gjelder individual- par- eller nettverkssamtaler vil studentene møte hjelptrengende innen det tidspunktet og timeantallet studentene har til rådighet. I hvert tilfelle blir det vurdert om en eller to studenter skal delta i samtalene. Lærerne skal være tilgjengelige for råd og veiledning.

 

Studentene deltar i felles veiledning med lærer 2 timer pr. uke i 15 uker. I tillegg har hver enkelt student målsettingssamtale, midt og sluttevaluering. Her møter studenten en lærer og en representant for en av brukerorganisasjonene.

 

Brukerorganisasjonene vurderer henvendelser fra hjelptrengende, og kontakter enten studentene direkte eller lærerne ved høgskolen. Så fort som mulig får mennesker som trenger hjelp tilbud om enten individualsamtaler, parsamtaler eller nettverksamtaler. Den situasjonen de hjelptrengende er i, og hva de selv mener best vil hjelpe, er utslagsgivende for hvordan hjelpen organiseres og hvor samtalene vil foregå. Vi har mulighet til å disponere lokalene til brukerorganisasjonene samt høgskolens lokaler. I de tilfeller hvor det blir vurdert som vesentlig å besøke de hjelptrengende i deres hjem, blir dette iverksatt.  

 

Etter pilotprosjektets avslutning vil tilbudet evalueres av alle deltakerne i prosjektet og danne grunnlag for planlegging og etablering av et permanent tilbud. Evalueringen må fokusere følgende forhold:

  1. Brukernes opplevde nytte av hjelpetilbudet.
  2. Brukerorganisasjonenes rolle som formidlere av tilbudet.
  3. Prosjektet som en pedagogisk metode hvor studentenes kunnskapstilfang fokuseres.
  4. Prosjektets kostnadsramme i forhold til  nåværende kostnader for studiets kliniske praksis.

 

På bakgrunn av den kunnskapen som fremkommer etter at pilotprosjektet er evaluert, må et permanent tilbud planlegges. Evalueringen vil føre til utarbeidelse av viktige prinsipper for hjelp til psykisk lidende mennesker og de som står dem nær, samt nye prinsipper for en pedagogisk, klinisk virksomhet.  Disse prinsippene vil danne grunnlag for den videre planleggingen.  

 

Pilotprosjektet er som kjent å betrakte som et selvstendig tilbud utenfor det etablerte psykiatriske hjelpesystem i nært samarbeid med nevnte brukerorganisasjoner. Det permanente tilbud vil på bakgrunn av evaluering forbedres og konkretiseres.

 

Etiske overveielser

Etiske overveielser har i denne sammenheng hovedfokusfokus på pilotprosjektet. I alle prosjekter hvor mennesker inngår må man ta stilling til mulige skader som kan oppstå. Etiske komiteer vektlegger en særskilt varsomhet i arbeider hvor psykisk lidende mennesker inngår, og omtaler disse menneskene som en sårbar gruppe. Dette er viktig å ta hensyn til i møte med de menneskene som deltar i prosjektet og som samtidig definerer seg som hjelptrengende. Vi vet alle at mange i perioder av sitt liv kan oppleve ulike former for press i forhold til å søke hjelp, noe som også kan være en fare i et slikt prosjekt. Samtidig vil vi hevde at vår erfaring med ulike brukerrettede prosjekter i utdannelsen så langt, har vist at mennesker som er å betrakte som sårbare har satt stor pris på å fortelle sine historier. På den måten har de vært viktige bidragsytere til ny kunnskap om forståelse, beskrivelse og behandling av psykiske lidelser.

 

Pilotprosjektet vektlegger frivillighet fra deltakerne som et bærende prinsipp. Dette innbærer at informasjon om prosjektet gis av brukerorganisasjonene og fremsettes som et frivillig tilbud. Dette understrekes også i informasjonsbrosjyren (Vedlegg I). Deltakerne blir på bakgrunn av informasjonen i stand til å gi et informert samtykke, noe som innbærer at de underskriver en samtykkeerklæring (Vedlegg II). Her blir de i tillegg informert om at de når som helst kan trekke seg fra deltakelsen i prosjektet.

 

De data som samles inn skal også gjøres til gjenstand for etiske overveielser. Her blir det viktig at den kunnskapen datainnsamlingen resulterer i skal ha som mål å bidra til det beste for psykisk lidende mennesker og de som står dem nær. Det er derfor unødvendig å benytte data i forsknings-, student- og evalueringsrapporter som kan knyttes til enkeltpersoner. Derfor vil data behandles konfidensielt og anonymiseres slik at de ikke kan knyttes til enkeltpersoner. Deltakernes navn og telefonnumre blir oppbevart mens prosjektet pågår.  Alle slike opplysninger vil bli destruert etter prosjektet er avsluttet og evaluert.

 

Prosjektet skal ikke forholde seg til de hjelptrengendes eventuelle diagnoser, og derfor ikke registrere disse. Fokus skal være de hjelptrengendes egne opplevelser og meninger om samtaletilbudet.

 

Fremdriftsplan

Våren 2004:                                Evaluering av pilotprosjektet og forberedelser til et permanent tilbud.

Høsten 2004 våren 2006:             Gjennomføring av et permanent tilbud.

Høsten 2006:                              Evaluering og utarbeidelse av prosjektrapport.

       

Litteratur

Andersen, T. (1996). Reflekterende processer. Samtaler og samtaler om samtalerne. København: Dans Psykologisk forlag.

Anderson, H. & Goolishian, H. (1992). Från påverkan till medverkan. Språk och meningsskapande system. Stochholm: Mareld.

Dysthe, O. (2003). Dialog, samspel och lärande. Lund: Studentlitteratur.

Molander, B. (1998). Kunskap i handling. Göteborg:Daidalos.

Seikkula, J. (2000) Åpne samtaler. Oslo: Tano Aschehoug.

Tilbake